Selg din brukte brudekjole på 1,2,3,4,5!

Markedet for brukte brudekjole er i vekst, og gjenbruk er i vinden. Mange ser derfor etter brukt brudekjole for å spare penger eller miljøet, eller begge deler.

I denne artikkelen vil jeg gi noen tips til deg som tenker at du skal selge din brukte brudekjole etter bryllupet. 

1. Gode bilder:

Få fotografen til å ta gode bilder av brudekjolen fra flere vinkler, uten blomster foran og uten brudgom. Det er veldig greit å se bilder av kjolen på en ekte kropp.

Hvis du ikke vil vise ansiktet ditt på salgsbilder, kan du holde buketten foran.

Ta også bilder av detaljer, som blonder, knapper, lommer.

Et videoklipp kan også være fint, da får man sett brudekjolen i bevegelse.

2. Rens kjolen.

Sørg for å få rengjort kjolen så fort som mulig etter bryllupet. Mange føler at dette er en stor kostnad, spesielt når man ikke vet hvor fort man får solgt kjolen eller til hvilken pris, men rengjøring er en del av det å ta vare på et nydelig stasplagg, og bør tas med i budsjettet helt fra starten. Å ikke rense brudekjolen vil på sikt redusere verdien kraftig, da flekker setter seg.

At en brukt brudekjole er “bare er brukt én gang” er implisitt, og ikke et salgsargument, da det er en av de mest aktive dagene i livet ditt. Svette synes ikke med en gang, men er det som blir styggest og setter seg hardest om det ikke blir fjernet. 

3. Skriv en utfyllende annonse

Oppgi så mye informasjon om kjolen som mulig. Størrelse er helt essensielt, oppgi gjerne bryst- og midjemål, da størrelser også kan være villedende ndg brudekjoler (les mer her)

Oppgi evnt skader eller mangler ved kjolen. Det vil bare gi deg mer troverdighet, og gir en tydelig forventningsavklaring.

4. Sett en realistisk pris.

Det er mye følelser i en brudekjole, og det kan gjøre det vanskelig å vurdere verdien objektivt.
Det er vanlig å ta halv pris av ny pris for en brudekjole som er under to-tre år gammel. Deretter synker prisen.
Skader som må repareres, eller flekker, vil også trekke ned prisen.
Sjekk gjerne andre annonser for samme eller lignende kjoler. 

Det finnes utrolig mange brukte brudekjole på markedet, så til syvende og sist må du selv vurdere om du er villig til å vente på den som vil betale det du vil ha, eller om det viktigste er at brudekjolen skal bli brukt om igjen.

5. Få hjelp

Om du vil slippe jobben med annonsering og ta imot folk til prøving, overlat hele jobben til Gjenbrud 😀

En brukt brudekjole i chiffon med draperier som krysser foran på magen og perledekor langs kanten øverst, foran en tømmervegg i petrol farge. Et godt eksempel på et bilde som passer i en annonse for brukt brudekjole
Et eksempel på et godt bilde av en brukt brudekjole

Bærekraft og brudekjoler

Når ble jeg opptatt av bærekraft? Usikker

Jeg vokste opp med gjenbruk, jeg arvet og vi kjøpte brukt. Jeg tenkte ikke så mye over det, synes det var kult å få klær som min eldre søster og en eldre tremenning hadde brukt, gledet meg til det. 

Og mamma sydde og strikka. Jeg så på det som mulighet til å få personlige ting som passet. Det var først da jeg ble eldre at jeg innså at det også var et økonomisk årsak til det, det var billigere å lage selv.

Jeg har alltid sydd, og lenge var jeg frustrert fordi jeg ikke fikk klærne til å bli slik jeg ville. Jeg ville ikke kaste bort penger på klær som ikke ble bra, så jeg kjøpte billige tekstiler på salg og brukt. Etterhvert innså jeg at materialene har mye å si for kvaliteten på sluttproduktet. Nå investerer jeg heller litt i ordentlige materialer, da blir produktet bedre og varer lengre.

Når det er sagt er det mange måter å skaffe gode, billige materialer på. Jeg handler gardiner og duker som jeg syr av, på salg, og brukt. 

I dag er det å sy til seg selv blitt moderne igjen, men egentlig av helt andre årsaker. Vi har bedre tid og mer penger, og er opptatt av å uttrykke oss selv som individer. Kjøp, bruk og kast-mentaliteten forsvinner ikke nødvendigvis foran symaskinen. Jeg tror dog de som syr får mer kunnskap og dermed mer respekt for både materialer og arbeidet som ligger bak et plagg.

Med den økende bevisstheten om gjenbruk og bærekraft er det nemlig også blitt lettere å finne informasjon. De siste årene har jeg lært mye om hvor lite bærekraftig tekstilindustrien egentlig er, gjennom hele prosessen, av flere grunner. Produksjon og transport av tekstiler forurenser nest mest i verden, etter olja, og klær som masseproduseres er så billige at vi har råd til å bytte ut ofte. Ikke har de god nok kvalitet til å vare veldig lenge heller, og derfor kastes det enorme mengder klær. Masseproduserte klær lages ofte i billige kunstmaterialer som enkelt og greit kan oversettes til plast (polyester, akryl, nylon osv). Disse materialene er det vanskelig å resirkulere, så de blir landfyll, og partikler havner i havet, og slik fortsetter klærne å forurense i evighet. 

Et annet stort problem er at de som lager klærne våre arbeider under grusomme vilkår. Jeg synes det burde lages mye mindre klær, i mye bedre kvalitet. At vi burde betale mye mer for klærne, og at pengene faktisk skulle gå til de som lager dem, så de kunne leve verdige liv. Vi burde lære å sette pris på håndverk, bokstavelig talt.

Jeg syr historiske antrekk og har lært mye historie av det, inkludert en del gamle teknikker, og mye om fordelene med å bruke naturlige materialer som bomull, lin, silke, viskose etc. (når det er sagt så forurenser bomullsproduksjon også veldig mye. Forutsatt at du ikke kaster plastposen din i havet, så er den faktisk mye mer miljøvennlig enn en bomullspose). 

VI vet lite om brudemoten blant vanlige folk før kameraets tid, fordi de eneste eksemplene på brudekjoler som er bevart kommer fra de rike som hadde råd til å ta vare på kjolen. Vi kan anta at arbeiderklassen ofte enten måtte låne kjoler av hverandre, eller om de faktisk fikk laget en ny, så ble den laget så den kunne brukes i lang tid fremover. Når kjolen ble slitt, ble den sydd om til andre ting. Dette kunne de gjøre fordi plaggene var laget av kvalitetsmaterialer og ble godt tatt vare på. 

Jeg lurte i mange år på hvorfor det ikke finnes noen brudekjoler etter mine formødre fra 40-50 tallet, de har tatt vare på så mye annet. Det er fordi det var rasjonering på stoff, så alt måtte brukes og brukes om igjen. Min bestemor lånte kjole av sin søster da hun giftet seg, og den var nydelig! En av hennes venninner byttet bort sin brudekjole under krigen mot fisk og poteter.

Det var nok mange som sydde seg ny kjole til bryllupet sitt, men ikke nødvendigvis med tanke på at de skulle være spesielt fint bare den ene dagen. Bryllupet markerte overgangen til en ny livssituasjon, og med det trengte man utstyr. Før i tiden brukte man tiden før man giftet seg på å lage seg utstyr man skulle ha med til sitt eget hjem. Man hadde verken tid eller penger til spesialdesignede bordkort og gjestegaver, man måtte lage utstyr som skulle brukes mer enn én gang; sengetøy, tepper, gardiner og klær.

En gang så jeg en dame som snakket om hva hun brukte penger på, og hun sa noe jeg har husket siden. Hun snakket om at når hun handlet, så hun ikke på prislappen alene, men regnet på “pris per bruk”. Derfor brukte hun mer penger på plagg hun skulle bruke i hverdagen enn en kjole hun skulle bruke kanskje et par ganger i året. 

Det er helt vanlig å betale mellom 10 og 20 000 for en ny brudekjole i Norge i dag. Det er høy pris per bruk!

Det er egentlig toppen av ironi; jo mer penger vi får, jo mer opptatt blir vi av å produsere ting billigere, så vi kan kjøpe flere ting, istedenfor bedre ting.

Jeg har lurt mye på hva som skjer med alle brudekjolene som lages. Det er jo mange brudekjoler som aldri blir solgt, og de som blir det blir ofte brukt bare én gang, kanskje to. Ordentlige* brudekjoler er kvalitetshåndverk, godt sydd, med godt sømmonn, med tanke om at kjolen skal kunne tilpasses bruden. Stoffene i en brudekjole tåler faktisk ganske mye, og kan både vaskes og syes om flere ganger. Det er gjerne pynten som setter begrensningene. 

*(Det kan hende du personlig sparer noen lapper på å kjøpe billig kopikjole fra Kina, men det er fordi du ikke betaler for verken designerens eller skredderens arbeid, eller for materialene. Og da er det planeten som må betale i form av en kjole som ikke kan gjenbrukes.) 

Da jeg begynte å planlegge bryllup var det selvfølgelig for meg å se etter en brukt brudekjole. På Finn ligger det tusenvis av brudekjoler som er brukt én gang. Nydelige kvalitetshåndverk som egentlig fortjener å skinne mange ganger. Jeg skal bare ha én brudekjole, men jeg vil gjerne bidra til å gjøre brudekjolemoten mer bærekraftig, og derfor startet jeg Gjenbrud. 

Vil du være med og redde verden? Vurdér en brukt brudekjole!

Et hjertesukk om størrelser

Størrelser er veiledende. Utenlandske og norske størrelser følger ulike skalaer og er vanskelig å “oversette” direkte.

Alle ferdigsydde klær er produsert etter standardmål. De færreste kropper følger disse standardene helt. Det er helt vanlig å beregne tid og penger til å få gjort de nødvendige justeringene hos en syer.

Moderne klær lages med mye elastisitet og er derfor veldig fleksible i størrelsene.

Brudekjoler lages i faste stoffer med mye støtte og må derfor tilpasses din kropp for å sitte perfekt. Man kan derfor bli overrasket av at man må “opp” i størrelse hos en del brudekjoledesignere.

Og man kan oppleve at man passer i et stort spekter av størrelser, fordi samme tall kan se helt forskjellig ut. Til og med samme merke kan ha forskjeller, det kommer helt an på passform og materialer.

Tallet på merkelappen sier derfor sjeldent noe om de fakiske målene på plagget. Man bør alltid prøve plagget på kroppen.

Og plagget bør tilpasses kroppen, ikke motsatt.

Det er heller ikke slik at snøring gjør en brudekjole til “one size”. Snøringen til mulgihet til å tilpasse brudekjolen til kroppen uten å sy i den, og selvfølgelig noe fleksibilitet i størrelse (litt som elastikk i vanlige masseproduserte klær). En brudekjole har imidlertid en passform, med sømmer som skal sitte et bestemt sted på kroppen. Snøring er penest når det er 5-10 cm glippe øverst i ryggen.

Husk; størrelse er bare et tall, og sier ingenting om din verdi.

Grunnkurs i prøvetime

Brudekjole er et stasplagg man skal bruke på en av livets største dager, og det å finne den rette kjolen er en stor del av bryllupsplanlegningen.

Man kan selvfølgelig gjøre det kjempeenkelt og kjøpe en fin kjole man liker på nett. Det kan være risikosport mtp størrelsen, dog. De aller fleste har dog lyst på opplevelsen av å komme til en brudesalong og få hjelp til å prøve forskjellige kjoler og finne akkurat den som passer til seg.

Det kan også være litt overveldende å stå og skulle velge fra stativ på stativ med brudekjoler, så nå skal jeg dele noen ting det kan være lurt å vite på forhånd. Med disse tipsene kan du stille litt mer forberedt på prøvetime, og senke skuldrene og bare kose deg med å prøve .

Forberedelser
Sjekk hva som gjelder i de ulike salongene mtp. avsatt tid og hva du bør ha med.

På en vanlig prøvetime hos Gjenbrud rekker du å prøve mellom ca 5-6 kjoler. Vi bruker så lang tid som vi trenger.

Stil
Tenk gjennom hva du liker i forkant. Bruk nettet, Pinterest, Instagram, Finn, og skriv gjerne en liten huskelapp med ting du vil prøve. Feks blonder, ballkjole, trompet, stroppeløs.

Vær samtidig åpen for å prøve noe nytt. Man er jo ikke vant til å se seg selv i brudekjole, så det kan jo hende du blir overrasket av å prøve noe som er utypisk deg? Og om ingenting annet blir du ihvertfall helt sikker på hva du ikke vil ha.

Budsjett.
Bestem deg og fortell gjerne konsulenten hvor mye du vil bruke på kjole.

Hva skal regnes med?
En ting det er viktig å huske på er at brudekjoler ofte bør tilpasses av en profesjonell for å sitte helt perfekt på deg. Det må beregnes tid og penger til det.

Skal tilbehør som slør, sko, smykker, paraply, undertøy, bolero, kappe, sjal regnes med?
Hva med sminke, hår, negler?
Det er mange ting som gjør en brud, I tillegg til den rette kjolen.

Størrelse.
Ikke tenk at du skal ha en spesifikk størrelse.
Det tallet som står på merkelappen er kun veiledende. ulike merker har ulike standarder, og kjoler sitter forskjellig på ulike kropper.
Brudekjoler lages i flere lag med faste stoffer, for å sitte godt på plass. Det kan derfor hende du må ha en større størrelse enn det du kjøper i en vanlig klesbutikk.
Det sier ingenting om din kropp OG IHVERTFALL ikke noe om din verdi.
En brudekjole som sitter godt gjør deg vakker uansett hva som står på merkelappen.

Snøring i ryggen gir fleksibilitet og gjør kjolen litt lettere å tilpasse din kroppsform, men betyr ikke at man kan gå opp og ned flere størrelser. Kjolen har fremdeles en passform og er finest om sømmene sitter der de skal.
Snøring er finest med ca 5-10 cm glippe i ryggen.

Logistikk og praktiske hensyn
Det er fantastisk å se blikket og kroppsspråket til en brud som har fått på seg rett kjole. Når kjærlighet ved første blikk er overstått, er det imidlertid lov å tenke praktisk.
Du skal ikke stå rett opp og ned hele dagen. Mest sannsynlig skal du ha kjolen på i over 12 timer. Du skal sitte, stå, gå, danse, kjøre bil, og…. gå på do. Du skal ikke være for varm eller kald. Og du skal kunne slappe av i løpet av dagen. Kjolen bør være komfortabel, selv om de færreste brudekjoler kan sammenlignes med en joggedress.

Øv på å lukke kjolen, sammen med den som skal gjøre det. Om du har med deg denne personen på prøvetime, be gjerne konsulenten om å vise dem hvordan.

Tilbehør
Undertøy må passe til kjolen.
Som sagt skal du ha på kjolen hele dagen, undertøyet ditt kommer ikke til å være sexy på kvelden, vær komfortabel i kjolen og ha heller med noe mer spennende til natten om du vil det.

Om kjolen ikke har bærestykke, trenger du kanskje noe for å holde deg varm utover kvelden, feks. en bolero, et sjal eller en kappe.

En bolero kan også gi brudekjolen ulike uttrykk og mulighet for å variere stilen gjennom dagen uten å måtte skifte. Mange bruker bolero under vielse i kirke, og tar den av senere. En bolero med ermer kan også gi ekstra varme utover kvelden.

Samme med sko. Sørg for at du har sko du kan bruke lenge. Eller ha med ekstra.

Prøv brudekjolen med alt; slør, tiara, sko, bolero, pluss pluss, selv om du tror du ikke vil ha det. Man vet aldri. Og om du bestemmer deg for å ikke ha noe ekstra har du ihvertfall lekt deg litt.

Trekk pusten
Kjoleprøving kan være slitsomt for kropp og hode, men det skal også være gøy.

Du er ikke nødt til å bestemme deg der og da. De fleste salonger tillater at du tar bilder av brudekjolene, og så kan du gå hjem og se og tenke i ro og mak.

Håper disse tipsene kan hjelpe deg som leter etter DIN brudekjole.

Hvis du vil ha disse tipsene skriftlig kan du laste de ned på min hjemmeside Gjenbrud.no

Jeg vil gjerne hjelpe deg å ha det gøy og prøve brudekjoler. Bestill din prøvetime hos Gjenrud i dag.

Bridezilla

En liten tekst der jeg tar et oppgjør med “byrden av å burde”, snill pike-syndrom og at jeg faktisk synes vi damer og bruder burde være litt mindre medgjørlige.

I mai 2021 var jeg på en helt fantastisk fotoshoot hos Wonderwomen. Det kan varmt anbefales! Da fotografen June Witsøe spurte hva slags bilder jeg ville ha, sa jeg: noe annerledes. Noe helt annet enn et vanlig, oppstilt brudekjolebilde av en dame som smiler søtt og ser blygt inn i kamera.

En av bildene ble dette. Da jeg så det tenkte jeg at “det der kan jeg jo ikke bruke, det vil bare sjokkere og provosere, kanskje noen vil ta det ille opp”. Og nettopp derfor har jeg bestemt meg for å poste det også.

Med dette bildet vil jeg si noe til dere, til verden og til meg selv.
Helt siden jeg begynte å bli bevisst på hvem jeg var har jeg levd med den påførte skammen ved å være annerledes. Jeg har alltid vært en nerd, og frem til jeg var voksen hadde jeg helt andre interesser enn mine jevnaldrende. Jeg kom tidlig i puberteten, og da fikk jeg store former og større kropp. Og disse tingene er jeg blitt fortalt er feil, at jeg er feil, fordi min kropp ikke passer inn i idealet, og at jeg er rar, fordi jeg har rare interesser.

Derfor har jeg gjemt meg. Valgt klær som folk med min kroppsform “skal ha” og “bør bruke”, gjort trygge valg og vært snill pike, prøvd å være annerledes på en måte som ikke skremmer noen vekk, prøvd å tilpasse meg omgivelsene så godt jeg kan, og ikke skrike så høyt om at jeg er annerledes. Jeg har feilet mange ganger, hevet stemmen, gått i rød tettsittende kjole, vist en metaforisk finger, og blitt satt godt på plass.

Det er ikke sunt å skjule hvem man er. Man går glipp av utrolige muligheter til å gjøre ting og møte mennesker som kunne gjort veien mye enklere.

Da jeg giftet meg første gang hadde jeg et veldig tradisjonelt norsk bryllup, akkurat slik det skulle være. Det var drømmen min, men i all hemmelighet gråt jeg fordi jeg ikke passet inn i den. Jeg var ikke slank og pen nok, og måtte velge en brudekjole som skjulte det. Jeg følte meg pen på bryllupsdagen min, men valgene mine ble tatt med altfor mange hensyn til “byrden av å burde”.

Da jeg begynte å planlegge mitt andre bryllup hadde jeg heldigvis begynt på et seriøst oppgjør med alt det som har holdt meg igjen, og selv om det er lang vei igjen å gå, så var jeg sikker på én ting; denne gangen skulle jeg velge den brudekjolen jeg ville ha, ikke den jeg tror at andre synes at jeg burde ha eller den stilguidene har valgt basert på min kroppsform.


Jeg startet Gjenbrud fordi jeg ville være med å gjøre en forskjell. Gjøre ting på en annen måte. Gjøre gjenbruk og bærekraft til en mer normal del av bryllupsplanlegging. Og tilby et større mangfold av stiler, priser og størrelser, og med det større valgfrihet.

De første seriøse tilbakemeldingene jeg fikk var at jeg måtte ha bilder som lignet mer på “de profesjonelle salongene” sine. Det sved. Og så tente det noe i meg.

Gjenbrud er et foretak. Det er per definisjon en profesjonell salong. Mye av motivasjonen bak Gjenbrud er å tilby et større utvalg enn det som er på moten akkurat nå, å ha muligheten til å prøve noe annet enn det som er i bryllupsmagasinene hvis man vil det, og finne noe som passer til akkurat deg. Jeg vil ikke at Gjenbrud skal se ut som alle andre, jeg liker at bildene mine stikker seg ut. Og det var mine bilder som havnet i Dittbryllup. De bildene har jeg tatt!

Jeg brenner hett for at folk skal ha akkurat det bryllupet de vil ha selv. Jeg har vært i mange perfekte bryllup, og det som gjorde de perfekte var at de gjenspeilet brudeparet. I dag påvirkes vi av så mange ting, vi kaller det å hente inspirasjon, men jeg tror også vi lar oss fortelle hvordan vi bør gjøre ting, hva vi må ha med, hva folk forventer at et bryllup skal inneholde, mye mer enn vi er klar over.

Disse bildene er en beskjed til alle som sier at jeg må være, gjøre, se ut som, servere det samme som alle andre: Jeg er FERDIG med det! Og det er min drøm for alle som vil bli en Gjenbrud.